Filtrering av trykkluft

Filtrering av trykkluft beskytter nedstrøms utrustning og personell. Behovet for filtering vil naturligvis variere

Filtrering av trykkluft følger normalt ISO8573.1 og oppgis i micron for faste partikler eller ppm om det er snakk om aerosoler (eller begge deler)
Filtrering kan grovt sett dekkes inn i tre kategorier. Makanisk filtrering, elektrostatisk filtrering og adsorberende filtrering.
All filtrering vil gi trykkfall. Altså et energitap. Derfor er det ulike teknologier som brukes til filtrering for å spare energi.

For partikler større enn 1 micron så benyttes vanligvis mekanisk filtrering. Da er filterduken finere i strykturen enn partiklene og partiklene kommer ikke gjennom filterduken.
Det kan også være dråper med væske som klemmes inn i duken, og så renner ned til bunnen som følge av tyngdekraften.
Disse grovfiltrene må dreneres til egen beholder da de vanligvis inneholder forurensninger som oppstår eller passerer kompressoren. For eksempel olje.

Elektrostatisk filtering er effektivt mellom 1 og 0,01 micron. For at dette filtreret skal fungere optimalt er man avhengig av en viss hastighet av trykkluft over filtermediet slik at det lades statiskt. Filterduken er her langt grovere enn partiklene og om ikke duken blir statisk vil partiklene sveve rett igjennom. Hastigheten på trykkluften må være såpass høy at partiklene treffer fibrene i duken ettersom partiklene er tyngre enn luft og dermed ikke klarer å følge luften når luftstrømmen bøyes av rundt fibrene. Denne typen filter bør ikke utsettes for mye vann, og skal derfor ha et koalisterende filter foran.
Unntaket er for separatorene, som skiller olje fra trykkluften internt i kompressoren, som har en spesiell filterduk som blir både elektrostatisk og samtidig koalisterende og tåler høy temperatur.

Etter en kompressor vil det alltid være olje-rester i luften. Fra kompressoren, atmosfæren eller begge deler. Ønsker man å fjerne dette så må man sette inn et filter med aktivt kull. Dette er egentlig ikke et filter men et filterhus med en adsorbent inni som er aktivt kull. Det aktiverte kullet har en ekstremt stor overflate med en struktur/ porestørrelse som passer hydrokarboner. Aktivt kull og hydrokarboner fungerer som en borrelås og hekter seg meget lett sammen. Elementer med aktivt kull kommer i forseglede poser og vil starte å adsorbere hydrokarboner så fort det taes hull på posen. Et slikt element kan ikke regenereres og kastes som oljeholdig avfall når det er mettet og erstattes med et nytt fra en tett forseglet forpakning. Ønsker man å sikre et større anlegg mot hydrokarboner/ olje så kan det være lurt å installere et såkalt kulltårn. Dette kan adsorbere hydrokarboner i bulk og gir en god sikring av for eksempel lakkanlegg og bringer innholdet av olje helt ned til 0,003mg/m3.
Det er også verdt å merke seg tørkestoffet som benyttes i adsorbsjonstørkere også vil adsorbere hydrokarbon! Men i motsetning til vannmolekyler låser hydrokarboner seg fast og metter tørkestoffet slik at det gradvis mister evnen til å tørke trykkluften for vann. Derfor sikres alltid adsorbsjonstørkerene med en filterrekke i forkant. Denne filterrekken må inneholde et aktivt kullfilter.

Det er også verdt å merke seg at det også finnes steril-filtere som fjerner mer enn 99.9999% av alle patogener. Bruksområdet for disse er sykehus eller pakking av materialer som være absolutt fritt for bakterier og virus.
I bynære omgivelser kan det finnes NoX og CO naturlig i luften fra fyring og forenningsmotorer og dette finnes det også løsninger for, men merk at dette er gasser som konverteres til andre mindre farlige gasser og ikke fjernes fullstendig.

Etter en korrekt dimensjonert tørker og filterrekke kan man klare å oppnå en kvalitet på luften som er i klasse 1.1.1 etter ISO8573.1 uansett type kompressor. I industrien er det sjelden behov for bedre luft enn 1.2.1 eller 2.2.2
Naturlig er det i snitt rundt 3ppm med hydrokarbon i den atmosfæriske luften og etter komprimering med 10 bar vil denne konsentrasjonen stige til 30ppm som da er 10.000 ganger høyere konsentrasjon enn korrekt filtrert og behandlet trykkluft, det spiller altså ingen rolle hvordan kompressor man velger. Trykkluft MÅ etterbehandles om man har krav til innhold av olje, vann eller partikler.

Et optimalt oppsett for kvalitet bedre enn x.4.3 vil se slik ut:

kompressor --> trykktank --> kjøletørker --> grovfilter/koalisterende) --> finfilter --> kullfilter --> adsorpsjonstørker --> støvfilter  

Din nettleser er utdatert!

For å kunne bruke alle funksjoner på nettsiden må du oppdatere nettleseren. Oppdater min nettleser nå

×